Alle dynamoer utfører arbeid mens den jobber (lader/leverer strøm). Grunn for det er at de vandler energi, her mekanisk energi som blir til elektrisk energi, mens “vandlingen” ikke går uten “tap” med dagens normal teknikk. Siden energi ikke kan “forsvinne” blir en stor del vandlet til elektrisk strøm, mens resten blir til varme-energi pga. f.eks. elektrisk motstand, friksjon, mm. Dynamoer kan bli veldig varme, og dette skal kontrolleres slik at den ikke brenner opp. Best arbeidstemperatur og minst slitasje for dynamoen er noe mellom ca. 25 og 60°C. “Normal” oppvarming er temperaturer mellom ca. omgivelsestemperatur og ca. 165°C, avhengig type dynamo og belastning. De fleste standard-dynamoer som finnes på båt og bil er beregnet for maksimal* 95°C, noen få tåler maks. 125°C, enda færre litt til. Mennesker flest “ønsker” ikke å holde hånden lenge på noe som er varmere enn 60°C. Det er bare en naturlig reaksjon for å verne kroppens celler. Blir det ubehagelig da vet du at det er varmere enn grensen din = over 60°C. Hvis du derimot føler at du kan forbrenne deg med en gang da burde du kontrollere dynamoens temperatur riktig. Dynamoen bør da måles på forskjellige steder mens den er under belastning. Vi bruker avansert utstyr (varmebilde-kamera) for å gjøre dette presis, men i første omgang kan dette også kontrolleres med noe laser- eller infrarød-termometer. Finner du steder som er varmere enn 90°C da burde du ta hånd om det, bl. a. ved å kontrollere om dynamoen er beregnet for denne temperaturen og helst også om hvordan du kan senke temperaturen for å redusere slitasjen og evt. fare for skader. * Husk: Maksimal betyr -maksimale- forhold, dvs. som den er beregnet for å tåle en stund. Derimot betyr dette ikke at normale dynamoer så kan leve like lenge som den kunne leve under -optimale- forhold. Den forskjellen kan være så dramatisk som mellom “kortere enn garantitiden værer” og ofte vanlige 12 - 30 år (avhengig miljø, dynamoens kvalitet og gangtid).

Dynamoer kan bli veldig varm, og dette skal kontrolleres slik at den ikke brenner opp. Ukontrollert oppvarming kan faktisk smelte isolasjoner, ødelegge lager, og t.o.m. danne et grunnlag for at også diodebroer forbrenner og kortslutter. “Normal” oppvarming kan være mellom litt over romtemperatur (ca. 40°C) og ca. 165°C, men betydningen i “normal” er avhengig type dynamo og isolasjonsklasse. De fleste standard-dynamoer som finnes på båt og bil er beregnet for maks. 95°C, en del andre og også mange nyere typer tåler maks. 125°C, og bare få litt til. Databladet bestemmer. Alt som ligger ovenfor de første to gruppene er “toppklasses” og pleier ikke å være installert i normale båter/biler/bo- og lastebiler. Blir dynamoer varmere enn 90°C da betyr det ikke automatisk at den skades umiddelbart. Men slike temperaturer er ikke komfortabel for dynamoene siden bl.a. lager sliter mer og trådisolasjoner (lakk) enten eldes raskere (sprekker) eller t.o.m. forbrenner. Derfor burde man helst følge med i tide og senke temperaturene mest mulig for helst å redusere all unødvendig slitasje og evt. fare for tidlige skader. Første tiltak blir å kontrollere om det finnes tilstrekkelig luftsirkulasjon i motorrommet. Er luften der f.eks. 60°C varm da må jo også dynamoen kjøle med det. Siden du vet at dynamoer kan varme seg opp til også over 100°C kan du regne selv. Utgående ifra bare 60°C romtemperatur og en dynamo som er beregnet for 95°C er det bare 35°C som kan brukes for å kjøle dynamoen. Blir dynamoen nå over 90°C mens den jobber da finnes det ikke mye den kan bruke for å kvitte seg med temperaturen sin = hver eneste °C teller. Avsuging av varm luft, eller enten passiv eller aktiv (vifte) tilførsel av kjølig luft rett til -baksiden- av dynamoen hjelper ofte mye allerede. (f.eks. fra bilgen som er gjerne 20 - 30°C kjøligere) Sjekk også om dynamoen/viften dreier i riktig retning, og også om den ha både høy nok turtall på tomgang men ikke for høy turtall ved marsjfart (se datablad til dynamoen). Virker ikke det, eller må dynamoen forsyne uproporsjonal store batterier/forbrukere, da må dynamoen enten strømbegrenses (ekstern regulator som kan dette, eller batteri- til-batteri-lader), eller dynamoen må byttes mot en som passer til belastningen, eller også en kombinasjon av flere tiltak.

Vi vet at det finnes en del folk som prøver iherdig å overbevise andre og seg selv at dynamoer -må- tåle stemplet belastning både “evig” og uten begrensning. Argument: Den må vel være beregnet for effekten den er angitt for. Det er omtrentelig det samme som å hevde slik om vanlige forbrenningsmotorer som ikke er begrenset / plombert for sin maksimale effekt og turtall. Med maks belastning lever den kortest, mens alle andre lever lengst. Dynamoer kan også belastes til maksimalt beregnet effekt. Men det er bare halve setningen, siden den ikke forteller alt. Dynamoer kan levere maksimal effekt sålenge alle parametere stemmer, dvs. sålenge den befinner seg innefor gitte fysiske grenser. (se på datablad og effektkurve som er delt opp i cold og hot, dvs. kalt og varm dynamo). Men det betyr ikke at dynamoer kan levere evig. For å holde dynamoen i liv burde den helst ikke belastes maksimalt over lengre tid. Grunn for det er at da også slitasjen økes minst proporsjonalt med belastningen. Vi beskriver ikke noe detaljert siden det finnes mange forskjellige dynamoer, isolasjonsklasses, miljøforhold, og mange ting som spiller inn. De som bare ønsker å peker på garantitid, og en del folk som beskjeftiger seg med salg av store forbruksbatterier, er gjerne lite interessert i å lese dette her. Men “vi på båt og bobil” ønsker oss at dynamoer går både pålitelig og lenge, akkurat som vi ønsker dette av motoren og girkasse. Derfor våre klare og uomstøtelige anbefalinger. • Dynamoer burde helst ikke arbeide lengre enn få minutter med maksimal belastning. Normale 10 - 20 minutter på råd (f.eks. ved manøver ed baugtruster, vinsj mm.) er nok ikke farlig, men for lengre tider burde man velge en større dynamo. • Normale dynamoer burde ikke belastes med mer enn 40% som konstant belastning. 60% ligger allerede i overklasses slik at dynamoen kan leve uten å slite unødvendig. En som evt. tviler på det ovenfor kan jo granske hvorfor at også alle kjøretøy-produsenter kalkulerer dynamoer så, når de ellers og bokstavelig sparer hvert eneste øre hvis det er mulig. • Over 60% burde man kun kjøre når enten dynamoen er bygget for det (f.eks. large case), eller hvis dynamoen er massiv begrenset intern (f.eks. en “luring” som er både begrenset og egentlig beregnet til f.eks. 150% belastning i forhold til stemplet effekt). • Er dynamoen ikke bygget fysisk for å levere den så ønskete effekten over lengre tid burde dynamoen kun belastes høyt hvis den styres av en regulator som kan sikre dynamoen f.eks. vha. enten strømbegrensning eller direkte stopp hvis den kommer i faresonen. NB: Det finnes en egen link til temaet ang “Strømbegrensning”. • Strømbegrensning kan ofte også realiseres ved å bruke BB-ladere. Batteri-til-batteri-ladere finnes i flere effektklasses og spenninger • og leverer i tillegg et separert ladekarakteristikk til sekundærbatteriet.

Det finnes forskjellige grunn for for lav spenning fra dynamoer. Vanlig bl.a. er • for tynn/for lang ladekabel • dårlig kontakt • spenningsfall over skilledioder • ueffektiv dynamo (høy intern spenningsfall) • regulator med lav setpoint • regulator med feil (enten intern eller ekstern regulator) • for høy belastning på dynamo (for stor batteribank, store forbrukere, glødesystemer mm.) • for høy temperatur • for lite turtall • reim som slipper • løs reimskive • feil på dynamoen (stator, rotor, dioder, lager, kullbørster, regulator, senseledning) • mm. Vi har over 30 års erfaring, og avansert utstyr, og pleier å finne alle feil.

Det finnes forskjellige grunn for for høy spenning fra dynamoer. Vanlig er • regulator med for høy setpoint • regulator med feil (enten intern/original, eller ekstern regulator) • feil på senseledning (løs, for høy motstand, mm.) • mm. Vi har over 30 års erfaring, og avansert utstyr, og pleier å finne alle feil.

Et tema som bare forholdsvis få mennesker er klar over: Nesten alle batterier som brykes syklisk (med større utlading) må lades strømbegrenset (A). Batterier til start, truster og vinsj (korrekt dimensjonert) behøver ikke strømbegrensning. Grunn: Lite utlading ved vanligvis kortvarig bruk forhindrer stor strømopptak, oppvarming mv. ved lading. Blybatterier (både åpne, lukket, Gel, AGM, også alle legerte) i syklisk drift skal vanligvis lades med maksimal 25% av batteriets kapasitet for å unngå indre skader på grid og plater. => Dette gjelder per stykke batteri. Eksempel: 1 stykke batteri 100Ah lades så med maks 25A 4 stykke betyr da 4x 25A = 100A maks ladestrøm Men også dette kan variere og det er ofte mulig at strømmen må begrenses enda mer. LFP (Lithium) lades også begrenset, men ofte med mye mer strøm enn bly-batterier tåler. • Vi anbefaler alltid å skaffe seg databladet til akkurat det batteriet en har. Det er bare den gjelder. • Ikke sammenlikne dine batterier med noe liknende • Ikke bruk data av noe telefonisk informasjon • Ikke hør på noen som sier at det ikke stemmer eller “ikke er så farlig”, så lenge personen/firmaet ikke underskriver og forklarer seg ansvarlig for det.

Ja, BB-ladere er bra for både å lade batterier riktig og å skåne dynamoen. Men en må alltid forstå hva noe kan, og hva den ikke kan. BB-ladere arbeider akkurat som landstrømladere, bare med en annen inngående spenning. Det betyr at den leverer maksimalt det den er beregnet for, tilsværende trekker laderen ikke mer effekt enn den trenger for det. Det er så selve strømbegrensningen på både inngående og utgående side. Har man nå f.eks. en BB1260 så leverer den maks 60A og trekker (avh. spenningen) maks ca. 65A fra kilden. Bruker jeg nå en dynamo som er beregnet for å kunne gi maks 120A da kan den leve fint siden BB-laderen bare trekker 65A maks. Perfekt altså ved marsjfart, dvs med økt turtall, dynamoen brukes så optimal. Dette bildet forandrer seg litt så snart vi ser på lav turtall. Alle dynamoer leverer maks strøm ved høy turtall, men begynner med relativ lav strømleveranse ved lav turtall. Bruker man nå f.eks en dynamo som leverer maks 90A, men bare 40A eller mindre ved litt over tomgang, da vil BB-laderen likevel prøve å trekke sine 65A sålenge dynamoen klarer å holde spenningen oppe. Spenningen vil så synke litt og BB skifter til ventemodus frem til spenningen er høy nok igjen. Så, ingen fare med det, men det er ikke produktiv med lav turtall og så lite dynamoeffekt. I vår eksempel her ville man oppnå mer ved enten å velge en mindre BB-lader (f.eks. 30A), eller ved å redusere strømmen på 60A-BB-laderen til 50% sålenge man lader på tomgang. Dette kan gjøres per knapptrykk, enda enklere med fjernstyring. BB-laderen ville så skåne dynamoen og likevel lade akkurat som batteriene trenger det. Enkelt og greit. Det samme men enda mer effektive tanke står bak regulatorer som kan strømbegrensning per feltstyring. Ikke så enkelt å innstallere for allmennheten som BB, men i så fall kan dynamoen styres aktiv fra starten av. Se “Strømbegrensning” eller også regulatorer fra Balmar.

Strømbegrensning betyr stortsett at man begrenser en strøm betegnet i enhet Ampere, eller også Watt hvis man snakker om elektrisk arbeid som entens ytes eller blir tatt opp. På båt / hytte / kjøretøy dreier det seg vanligvis om batteriladesystemer, inkl. kabelforbindelser og spesielle forbrukere. Dvs. at en evt. for høy strøm begrenses enten allerede ved “produksjonen” i dynamoen/generatoren eller etter hvert og også mellom batterier vha. f.eks. BB-ladere/Konvertere/annen tilbehør. For oss mest vanlige grunn er f.eks. å verne dynamoen for overtemperatur, eller for å begrense belastningen på motor eller kraftoverføring (reim/lager/temperatur) eller for å begrense strømmen for å verne batterier og koblinger. Det finnes flere grunn for strømbegrensning. Les gjerne også våre andre punkter bl.a. i denne FAQen her.

Om du kan bruke en større dynamo er avhengig av flere faktorer. Vi har en forklarende side som ligger i menuen under “Dynamo allminnelig” og der “Hvordan å velge”. For å ikke sende deg fra denne siden her kan du klikke her slik at den åpnes den i et ny vindu.